En avgjørende kveld. Siste del.

Fortsettelse herfra.

"Oi, spiller du, du også?"
Snekkeren var i ferd med å skjenke oppi rødvin til alle fire, da han oppdaget at jeg hadde kapret gitaren hans.
"Nja, jeg klimprer litt en gang i blant", sa jeg, og håpet at det ikke var altfor tydelig at jeg prøvde alle triks jeg hadde på lager for å gjøre et godt inntrykk. Jeg hadde allerede brukt opp "tilfeldig berøring når man går forbi hverandre i døren" og "kan du ikke vise meg leiligheten".

Stuen til Snekkeren var liten og sparsomt møblert.
Ungkaren var tydelig representert i hele inventaret, alt i fra de brune 70-talls tallerkenene(sannsynligvis mamma og pappas gamle), til de blomstrete putene i sofakroken (innflytningsgave fra mamma for flere år siden).
Jeg befant meg for øyeblikket i en saccosekk, og hadde sunket såpass langt ned at salongbordet var i skulderhøyde.
Fra Snekkerens sitteplass må jeg ha sett ut som en dverg.
"Spill noe da!" smilte han, da han hadde satt seg.
Og jeg spilte.
Street Spirit med Radiohead. Det er den låta jeg spiller når jeg forsøker å imponere noen, da fingerspillet sitter prentet i fingrene mine, og fordi den høres mer avansert og vanskelig ut enn den egentlig er.

Etter Radiohead spiller jeg ofte The Boxer av Simon & Garfunkel, fordi den har bra allsangfaktor, og funker greit på nachspiel.

Låt nummer tre er som regel Foolish Games av Jewel, siden stemmen på dette tidspunktet er blitt varm og medgjørlig, og fordi fingerspillet sitter godt.

Denne kvelden var intet unntak fra repertoaret.
Jeg spilte på etterspørsel mine tre bankers-låter, og Snekkeren smilte til meg, akkurat slik jeg hadde håpet at han skulle.
Han kom med lovord om spillingen min, og jeg viftet det selvsagt vekk med et dollete fnis, som slett ikke kledde meg.
"Jeg kan ikke noter og sånt da, jeg bare spiller sånn for moro skyld, liksom..."

Etter dette var de to andre blitt overflødige. Snekkeren og jeg pratet oss stadig nærmere hverandre i sofaen, og det var ikke lenger bare rødvinen som gjorde oss varme og røde i kinnene.
Selv om den absolutt bidro. Samtalen ble mer og mer personlig, og vi smilte litt for lenge til hverandre til at det på noen som helst måte kunne være tilfeldig.

Så kom en ny flaske på bordet, og det var her det begynte å gå galt.

Jeg overvurderte grovt min egen alkoholtoleranse, og ble regelrett full i løpet av kort tid.
Gitarkunnskapene forsvant, og det samme gjorde manerene mine.
Jeg skravlet mest og høyest av alle, lo av egne vitser og forsynte meg av vinflasken uten tanke på å dele med noen.
Hodet ble susete, og enhver bevegelse var en utfordring for å ikke velte noe.
Jeg tok meg hemningsløst godt til rette, og da jeg oppdaget at det bare var vi to igjen i leiligheten, sa jeg like godt til Snekkeren at jeg skulle sove, og marsjerte inn i sengen hans og la meg.

Neste morgen var skallebanken nådeløs, kroppen føltes mørbanket.
Da han strøk meg over kinnet og smilte til meg, kjente jeg at vinen fra kvelden før var på vei opp igjen.
Deretter kastet jeg opp i kjøkkenvasken hans.
Jeg skammet meg, og ønsket meg inderlig en spoleknapp, eller et hull å stupe ned i.
Dette var jo en fyr jeg likte! Så snill, og fin og omtenksom.
Beskjeden og høflig var han, og her fremstod jeg som ei forfyllet og brautende østlandstispe.
Jeg så omtrent ikke på ham, før jeg mumlet hadet, og hastet meg ut og hjem med halen mellom beina.
Det var det, tenkte jeg. Du kunne ikke gjort verre inntrykk om du så hadde prøvd.
Tre dager senere tikket en melding inn på mobilen min.
Det hadde vært så koselig å møte meg, sa han. Hadde jeg lyst til å treffes igjen?

Fem dager senere satt jeg i armkroken hans og så på film.
Fem år senere har vi hus, bikkje, barn og ring på fingeren.

Moralen er: Alt er ikke tapt, selv om man spyr i vasken. Det gjelder bare å finne fyren som velger å fokusere på helheten, fremfor en oppvaskkum dekket av røde prikker.
Når en mann tar kontakt etter å ha sett deg rope på Rolf i trusa, er sjansene store for at han har et stort og tilgivende hjerte.
Og slike vokser ikke på trær.
Men de kan fra tid til annen finnes på lugubre utesteder.