I dag har jeg søkt på en jobb jeg ikke er helt sikker på om jeg egentlig vil ha.
Det er en bra jobb. Den har alt jeg har sett etter.
Bra lønn. Perfekt arbeidstid. I nærheten. Lar seg fint kombinere med mine nåværende jobber.
Jeg vil få utfordringer og ansvar.
Vedkommende som har lyst ut stillingen har bedt meg søke.
Og siden det er i kommunen, kan det gi meg fortrinn på barnehageplass.
Og så er det en del av meg som håper jeg ikke får den.
Fordi det er innenfor et felt jeg ikke er sikker på om jeg vil jobbe i.
Innefor det feltet jeg gjennom hele min utdanning sa klart i fra at jeg kom til å styre unna.
Jeg veit ikke om jeg er tøff nok.
Om jeg klarer å ta avgjørelser som kan påvirke noens liv i så stor grad.
En del av meg sier at jobben tross alt går mest ut på å hjelpe. Veilede. Motivere. Styrke. Tilrettelegge.
Men den andre delen skremmer meg.
Den delen som handler om avgjørelsene.
Voksne kan tross alt si i fra.
Hva gir meg rett til å vurdere andre?
Samtidig som disse tankene surrer rundt i hodet, er det en del av meg som lurer på om jeg ville vært redd uansett hva slags jobb jeg hadde søkt. Kanskje er jeg bare skremt fordi det er noe nytt. Noe jeg ikke har vært borti før. Og fordi jeg i denne jobben vil få mere ansvar enn jeg tidligere har hatt.
Jeg veit ikke. En kombinasjon kanskje.
Har jeg gjort det riktige i å søke?
Bør jeg trekke søknaden?
Eller bør jeg kanskje la vær å stresse over dette frem til jeg veit om jeg i det hele tatt blir kalt inn til intervju...
Vektskålen min ser for øyeblikket ut til å være ubrukelig.
(Kanskje jeg skal ty til et englekort hos mirakel...)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Tipper jeg forstår hva slags jobb du har søkt (eller i alle fall området du skal jobbe innen) og jeg sier;
Du skal opprettholde søknaden.
Det er viktig at noen vurderer! Og det som gir deg rett til å vurdere andre er vel nettopp ydmykheten du viser.
Systemet trenger de som er villige til å se, men handle likevel. De som ikke føler seg tøffe som toget og "Dr.can.alt" men som ser nyanser og avskygninger, men klarer å holde fokus likevel....
Lykke til!!
Tusen takk for fine og fornuftige ord. :o)
Det er nok riktig det du sier, om at man bør være ydmyk og se nyanser i en slik jobb.
Jeg er bare redd for at det kommer situasjoner hvor jeg må være tøff som toget, og oppdager at jeg er omtrent like tøff som en gammal Golf.
Jeg syns at du ikke trenger å bestemme deg før du faktisk får et tilbud. Et intervju er en erfaring å ta med seg det og.
Om du nå hopper i det, så kan du angre deg. Det er bare å si opp!
Enig. Søk! Søk! Søk! Og ta det derfra... :)
Man vil da mye heller bli vurdert av noen som skjønner ansvaret, at folk er individuelle, og at det skal litt til å finne beste løsning til enhver, enn noen som tror de vet alt.
Det at du har tenkt såpass godt over dette, og kjenner dine begrensninger (som vi alle har), overbeviser meg bare om at du er et godt valg til jobben.
confiteor: Godt poeng. ;o) Jeg tror jeg opplever en liten dags panikk etter at brevet forlot fingrene og skled ned i brevsprekken...
frøken skavlan: Hørt og notert! Takk. :o)
minneapolise: Jeg håper du har rett. Og jeg håper det finnes flere som tenker slik.
mirakel to the rescue! ;)
"Rise above problems". Når du er midt inne i et problem glir løsningen ofte bort. Se situasjonen fra et høyere perspektiv og du vil se en vei ut. Trekk deg tilbake, gi slipp på problemet, og du vil klare å finne den rette løsningen.
Om det er riktig å ta jobben tør jeg ikke å si (er jo sosionom, vi har ikke klare svar).. men jeg tror du skal følge magefølelsen din. Kjenn etter hva som er riktig. Våg å gjøre nye ting, men ikke gjør noe du egentlig ikke ønsker..
Lykke til, jenta mi. Ring eller stikk innom om du vil prate litt. :)
mirakel: Takker. ;o)
Var vel oså det som ble foreslått over her, og det jeg har kommet frem til selv, etter at angrefølelsen har lagt seg.
Merker at jeg har en litt mer avslappende holdning til det hele nå, hehe.
Stikker gjerne innom en dag!
Har vært så dust at jeg har tatt på meg fire vakter denne helgen, så det blir nok imidlertid ikke noe før neste uke.
Vi prates nærmere.
Jeg er klar mandag og tirsdag neste uke. :) Men onsdag forlater jeg Østfold for det vakre Oppland.
Gleder meg til å høre mer om jobbsøking!
Stoooor klem
I'll get back to you.
*overdreven Arnold-stemme*
Legg inn en kommentar