Jeg lurer fra tid til annen på om mannen jeg har valgt å dele livet med er riktig navla.
Grunner til dette kan eksempelvis være at han i lang tid trodde Mikke og Donald var kjærester, og at han i en alder av 30 år fortsatt ikke veit at det kan være lurt å skille hvitt og farget tøy i vaskemaskinen. Som igjen har ført til at han innehar en håndfull boxershortser i smakløse farger. Eller når han på død og liv skal sette opp og male hjørnekasser når det er 30 grader ute.
Slike ting kan få meg til å undre.
Så hender jeg tar ham i å se på meg med den samme undringen i blikket.
Som den gang han la gulv i stua, og jeg spurte om jeg skulle hente flere ”planker” til ham.
Eller da jeg røyket rullings sammen med farmoren hans. Når jeg får panikk over ekle insekter som har funnet veien inn i huset, eller når jeg tror at alt som er galt med bilen min kommer til å gå over av seg selv ”bare den blir varm”.
Jeg må si jeg i grunnen er ganske glad for at vi er trygge på oss selv og på hverandre, og at vi har noen år på baken som par.
Ellers kunne vi sannsynligvis risikert å bli en halvmorsom dårlig-date-historie på den andres vorspiel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Hehe, hva er det de sier igjen da, menn er fra venus og kvinner fra mars?
Syns det er søtt jeg :)
Tror det er omvendt, faktisk.
Ringebæreren har faktisk boka, hehe. ;o)
Mikke Og Donald kjærester?
Riktig nok går Donald uten bukser, men så liberal tror jeg ikke Disney konsernet er.
Ikke sant.
En amerikansk tegneserie som er forkjempere for homofil kjærlighet mellom dyr av ulik art?
Tror ikke det, altså...
Legg inn en kommentar