Local Shop of Horrors

I det jeg nærmet meg butikken, så jeg Verdens Største Mann lirke seg ut av bilen sin, og sette kursen mot inngangen.
Han må ha vært minst to meter høy, og i overkant halvparten så brei.
Vel inne i butikken, kunne jeg konstatere at målene kanskje måtte justeres oppover. Han var rett og slett enorm. Et fjell av en mann.
I tillegg hadde han langt, fett hår, ubarberte haker, og var kledd i noe som kanskje skulle forestille en slags grunge/rockestil.
Han pustet og peste med åpen munn, vraltet og luktet mindre behagelig.
Et skikkelig sjarmtroll.

På grunn av manglende oppmerksomhetsevne, presterte jeg å havne bak denne mannen i kassakøen.
Han kjøpte seg brus og bakverk og den søte lukten fra skolebrødene blandet seg med hans stramme kroppslukt.
På så nært hold, kunne jeg også konstatere mørke flekker under armene på genseren hans.
"Snart er det over", tenkte jeg for meg selv. "Han skal bare ha et par ting, snart går han."

I det kassadamen fortalte ham summen han skulle betale, bøyde jeg meg ned mot handlekurven min, for å begynne å legge varene på disken.
Det jeg ikke la merke til, var at Megamannen på dette tidspunktet mistet lommeboken sin på gulvet, og var i ferd med å bøye seg ned selv, for å ta den opp.
Dermed var det for sent. Katastrofen var et faktum.

Det går i et horribelt sekund opp for meg at jeg nå stirrer rett inn i den bare rumpa på denne gedigne mannen.
Og jeg prater ikke om et uheldig lite innblikk fordi buksen hans har litt slakt belte.
Denne mannen har ikke belte på, og muligens er også undertøy fraværende.
Den saggede buksen blotter hele hans bakre landskap, og jeg -i min bøyde positur- befinner meg 30 cm i fra den.
Sprekken har hverken begynnelse eller slutt. Jeg bevitner selve kjernen.
Jeg stirrer rett inn i det mørke, endeløse juvet mellom to gigantiske, blåbleike berg av noen rumpeballer.
Det er overhodet ingen muligheter til å bortforklare denne rystende hendelsen som en utilsiktet rørleggersprekk, dette er hardcore, reinspikka manneræv, med hår, dun, fregner og føflekker.
Og jeg har fullt innsyn.
Jeg ser hver eneste dissende millimeter av den, hver eneste røde nupp.

Jeg skvetter opp i stående stilling, og nagler blikket fast til toppen på røykeskapet, mens jeg forsøker å fremstå upåvirket.
Etter et par sekunder innser jeg at blikket mitt i denne situasjonen ikke kan komme langt nok vekk, så jeg snur meg med ryggen til både mannen og rumpa hans.
Bak meg står tre mennesker med blikket godt festet i taket.
En nynner.
Etter noe som virker som en evighet tar mannen med seg varene og sin hårte bakdel og forlater åsstedet, med de etterlatte i sjokk.

Etter hva jeg har av informasjon om på dette tidspunkt, kom alle involverte fra episoden uten fysiske skader.
Det er foreløbig ikke kjent om eneklte av de tilstedeværende vil ha behov for krisehjelp og videre bearbeiding.