Det er seint på natten.
I god gammeldags jenteovernattingsfesttradisjon, ligger vi slengt omkring på madrasser i vertinnens stue.
Vi har spilt Fantasi, danset i pysjen, trukket vågale spørsmål fra hatten med påfølgende fniseanfall, og spist abnorme mengder snop.
Rundt oss ligger tomme pizzaesker, potetgullposer og stappmette jenter i skjønn forening.
Sakte pust og diverse grynt i det mørke rommet vitner om at de andre sover.
Det er bare vi to som er våkne.
Det er slik det pleier å være. Vi holder alltid ut lengst. På den måten får vi alltid litt alenetid sammen, selv om vi er sammen med mange andre.
Vi ligger stille begge to.
Samtaleemnene ser ut til å være brukt opp. Stillheten plager oss ikke. Den er velkommen.
Vi ligger på ryggen, hode mot hode. Vi ser hverandre ikke, og prater ikke, men begge veit at den andre er våken.
Det er ikke noe press om å si noe. Vi er trygge på hverandre. Vi bare ligger.
Kanskje vil en av oss si noe snart, kanskje ikke.
Kanskje blir vi bare liggende til vi sovner. Begge deler er greit.
Vi kan fint være stille sammen.
De andres pust fyller uansett rommet.
"Hvis jeg skulle gifte meg med Per Ståle Lønning, skulle jeg byttet etternavn til Spose."
Det er jeg som bryter stillheten først.
"Hm?"
"Slik at jeg kunne hete Ida Lønning-Spose."
Latteranfallet kommer brått og kraftig. Og det vedvarer. Det er rart hvordan humoren forandrer seg i takt med tallene på klokken. Ute kan man skimte at himmelen såvidt begynner å lysne i øst.
Det er sent. Eller tidlig, alt etter hvordan man ser det.
Vi legger putene over hodet for ikke å vekke de andre.
Etter flere minutter med hiksting, blir det igjen stille.
Vi sier godnatt.
Jeg er i ferd med å sveve inn i drømmene da stemmen hennes rykker meg tilbake til den mørklagte stuen.
"Hvis jeg skulle gifte meg med Vibeke Sæther, skulle jeg byttet etternavn til Rømme."
Og slik fortsetter det.
"Hvis jeg giftet meg med Arne Scheie, skulle jeg byttet etternavn til Ut."
"Hvis jeg gifter meg med Ari Behn, skal jeg bytte etternavn til Skjør."
"Hvis jeg gifter meg med Robert Plant, skal jeg bytte etternavn til Asje."
I dag er hun gift med en som har et helt vanlig etternavn, som ikke lar seg kombinere med noe som helst som kan gjøre det morsomt.
En ungdomsdrøm er brutt, og snart er hele festen slutt.
Og jeg kan si det - jeg føler faktisk savn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
åh..fin tekst.. minner meg om hytteturer på barneskolen. leirskole. telttur i hagen. overnattingsfest på taket. lange grillkvelder på stranda. humoren er velkjent. når det begynnte å lysne, og alle andre sov. jeg hadde også en slik medsammensvoren i natten.
Dette var fint skrevet... kjenner at jeg savner dette, det ukompliserte.
så flott skrevet! Som jeg savner de overnattingene! Vi er alle enten studenter eller ute i arbeid.... fikk meg virkelig til å savne de dagene :)
Å, det hadde vært noe å vite at sist gang noe slikt tok sted, var det faktisk siste gang før man ble for voksen. Jeg lurer på hvor gammel jeg var, når det var, hva jeg ville tenkt om jeg visste at jeg aldri kom til å ligge og fnise i nattens mulm og mørke fordi en venninne hvisket meg noe som egentlig ikke var særlig morsomt. Jeg har et generelt minne av disse kveldene, hvor jeg slår sammen alle til én, men å huske den siste kvelden - separat - det har jeg ikke mulighet til.
Hei Sorgenfri. Vet du, jeg og Venninna gjoer enda saant vi. Man er ikke for gammel for det, man har bare lett for aa tro det:) Naar man har skjoent at man ikke er for gammel handler alt bare om organisering. Trur ae.
I min familie hadde vi foroevrig mye goey med familien Kaal. Mor het Rosen Kaal, husker jeg, og de hadde et kjaeledyr som var en slange som het S Kaal. Og kua i fjoeset het Roed Kaal, og saa videre... Utrolig hva som duger paa svenske campinghytter naar regnet laver ned ute:))
maria: Ja, jeg husker også godt leirskolene og teltturene. Spesielt en gang da det regnet gjennom teltduken og den blå soveposen min ble våt og farget ansiktet mitt i en snasen blålilla nyanse. :o)
confiteor: Du sier noe, men selv nå er det utrolig hva som blir ukomplisert med litt "langtettersengetidhumor". ;o)
galithralia: Det er aldri for sent å gjenoppta slikt. Det trengs nok bare en god del mere planlegging etterhvert som man får travle liv med voksne plikter og sånn. Fysj! :oP
trine: Hadde du visst at det var den siste gangen hadde du kanskje ikke hatt det like morsomt?
Eller ville du da gjort maks ut av det? Uansett - ta godt vare på minnene! :o)
alter ego: Enig, man er aldri for gammel til slikt, selv om det har vært labert med overnattingsfester de siste årene.
Når klokka blir litt for mye til at man burde være våken, er humoren vår akkurat like snål som den gang. :o)
Jeg sier som de andre her. For en flott tekst. Den fikk meg til å tenke på alt dette som var. Den bekymringsløse tiden med spontante overnattinger (som selvsagt ikke var så bekymringsløs når alt kom til stykket)Dog har bekymringene blitt mer kompliserte.
Hørtes dessuten ut som om dere hadde det veldig festlig :-D
oooooh dækern. En som hadde det FINT i tenåra? Er ikke det egentlig litt imot reglene?? Klemmer :)
miriam: Det er et godt poeng - man hadde "enorme" problemer den gang også, de bare blekner litt i betydning i fohold til hva man må forholde seg til som "voksen".
nadiyya: Jeg er litt kjerringa mot strømmen, med tanke på at jeg hadde det kjempefint i ungdomsskoletiden min.
Videregående var en større utfordring. Motsatt av "alle andre" med andre ord.
Legg inn en kommentar