Hun vekkes av lyder fra underetasjen.
Lydene er ikke snille. De snakker så høyt.
Mamma gråter, og pappa bråker så fælt.
Hun legger puten over hodet, og lukker øynene.
Kvelden lister seg på tå
Døren slås opp.
Lyset fra gangen fyller rommet. Gjennom sprinklene ser hun mamma komme inn.
Hun dras opp av sengen. Mamma holder henne tett til brystet. Løper ut døren og nedover gaten. Pappa roper etter dem. Han har skummel stemme. Hvor skal vi mamma?
Over kløverengen
Det rister sånn når de løper. Hun har dynen rundt seg, men fryser på foten.
Hun har mistet den ene sokken.
Over skulderen til mamma ser hun pappa stå i døren.
I mørket ser øynene hans helt svarte ut. Det er kaldt ute.
Himmelen har tatt stjerner på
Mamma holder henne så hardt. Hun får vondt og begynner å gråte. Hvorfor skal vi være ute midt på natten? Mamma stopper opp og stryker henne over ryggen. Synger om Blåmannbukken. Hun snuser inn duften av mammas hår, og lener seg mot skulderen hennes. Gnir seg i øynene. Hun er trett.
Alle barn skal sove nå
Hun blir våt i håret når mamma lener kinnet mot hodet hennes. De står på bussholdeplassen ved barnehagen.
Under gatelykten ser hun at mamma har slått seg på leppen sin. Stakkars mamma.
Hun vil gjerne trøste, men er så trett.
Hun borer nesen inn i halsgropen til mamma.
Håper Bamse klarer å sove selv om hun ikke er der.
Sove søtt i sengen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Au. Grusomt, vakkert og tankevekkende. *snufs*
En fin, men forferdelig tekst....
Så vakkert og forferdelig på samme tid. Dette var utrolig fint.
Takk, jenter!
Noen tekster er lettere å skrive enn andre. Denne gikk av seg selv.
Slik blir ofte resultatet når tankene vandrer litt sånn utpå kvelden.
:o)
Ungane våre fortener vaksne som skikkar seg. :snufs:
Helt enig med deg. :o)
Stemmer i - dette var vemmelig, vemodig og vakkert. Gikk rett i hjerterota.
Glad for å skrive noe som treffer... :o)
Ikke fullt like glad for å gjøre folk lei seg, dog!
Nesten så jeg får lyst til å rive av meg en grisevits eller to som kompensesjon. :oP
Oj... Denne gjør det vondt å lese.. Veldig bra skrevet, men vondt. Håper ikke det er selvopplevd.. Men man vet jo at det er opplevd for mange.. Det er så brutalt. Rått.
Hyggelig at du syntes det var bra skrevet. :o)
Ja, det er vondt å tenke på at det finnes noen som opplever slikt.
I en ideell verden skulle rolige nattasanger og trygge senger vært en selvfølge.
Legg inn en kommentar