Før jeg kjørte avgårde til jobb, romsterte jeg bakerst i klesskapet for å finne frem noe sengetøy å ha med meg.
Der inne, helt nederst, stod det en pose med gamle dyne- og putetrekk jeg egentlig skulle kaste.
Men tiden var knapp, og jeg tenkte at de duger sikkert noen netter til.
Vel fremme redde jeg opp sengen bak kontoret og tok på sengetøyet.
Det var en gang sort, men har nå en blass koksgrå farge.
Rundt omkring på stoffet er det små Botticelli engler.
De også er blitt slitt.
Tankene gikk umidderlbart tilbake til den gangen jeg kjøpte dem på kjøpesenteret på Torshov.
Jeg husker det nyinnredede soverommet mitt i annen etasje over 7 - 11. Utsikten mot kjøttbutikken.
Møblene var nye. Lukten i rommet var ny.
Det var første gang jeg hadde kjøpt sengetøy med tanke på det estetiske.
Det passet godt på den nye sengen min.
Jeg ble ordentlig glad i det sengetøyet.
Jeg kjøpte senere to sett til.
De små englene var de eneste som var gode nok for meg og rommet mitt.
Jeg likte tanken på at englene holdt meg varm om nettene.
De tok i mot meg etter skoledager og jobbvakter.
De holdt rundt meg når jeg trengte hvile. Når jeg var lei meg.
Når jeg leste eller hørte på musikk.
De var med meg da jeg flyttet.
Alle fire gangene.
De har passet på meg.
På kjærestene jeg har hatt.
De har varmet gråtende venninner og fulle bekjente.
Overnattingsgjester langveisfra.
Overnattingsgjester kortveisfra.
Både de som takket for seg etter en natt, og de som ble værende.
Katter og bikkjer.
Voksne og barn.
De har overlevd uttallige turer i vaskemaskina.
Og i natt skal de for første gang på lenge passe på meg igjen.
Det er rart hvor mye gode minner det kan ligge i et sengetøy.
Jeg begynner å lure på om jeg kommer til å ta vare på det alikevel.
I alle fall en del av det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
16 kommentarer:
Vakkert!!
Ta vare. Alltid. Det er noen steder fornuften ikke boer vinne frem... :)
Og litt OT: Du er tagget! Foelg linken i navnet mitt...
Ta vare på det! Du kan kanskje lage noe av det?
Å, fine minner. Viktige ting å ta vare på:)
randi: Tusen takk :o)
alter ego: Jeg er muligens en av disse som kommer til å ende opp med loftet fullt av "ræl" med affeksjonsverdi.
Er jeg tagget? Spennende!
mariann: Ja, det tenkte jeg også. Puter, pyntebånd, et bilde eller noe..?
frøken skavlan: Takk for støtten!
Nydelig, nydelig, nydelig.. Jeg vet ingenting om hvordan dette sengetøyet ser ut, men ut fra hva du har skrevet om det så må det være fint. Er enig i det alter ego sier om at fornuften ikke alltid er det man bør følge. Ta vare på det du :) Minner er alltid bra å ha!
Sorgenfri: F.eks. Høres også ut som et fint stoff å fore vesker, toalettmapper og slik med. Så blir du glad hver gang du åpner dem!
Aaaaw! Vi tar alltid på så mye rart. Fordi vi er redd for å glemme antar jeg. Jeg er ekstrem til å glemme alt det gode. Tenker bare på det vonde. Ganske rart... :) Om det er helt udugelig tar det bare opp tid... Ta ett bilde av det... Kanskje klipp ut en av englene og legg det bak ett bilde i en bilderamme ;)
vivian: Det var riktig så pent i sin ungdom. Nå bærer det preg av å ha levd et langt liv, men man skal respektere de eldre... :oP
mariann: Ja, jeg var inne på tanken om en veske, eller et slags sengetøykollagebilde... Det høres nok mindre fint ut, enn hva jeg ser for meg i mitt hode... :o}
tft: Jeg tror ikke jeg tar vare på ting fordi jeg er redd for å glemme, kanskje mere fordi jeg blir så glad for å huske. :o)
Forslaget ditt om å klippe ut en av englene og sette den i en ramme, var veldig bra! Det akter jeg å gjøre! :o)
Dette var sånn lesning, som gjorde godt i hjertet. :)
sokken: Takk for det, har du noen gamle sengetøy i skapet selv, kanskje..? :o)
Jeg har hamster-tendenser, og vet nok at jeg har noe i skapet jeg ikke klarer å kvitte meg med, ja. ;o)
Noe er rett og slett for kjært til at det kan kastes.
sokken: Jeg synes det er en god ting. :o)
Jeg skal ikke begynne en diskusjon om bruk og kast-mentaliteten i et materialistisk samfunn, men jeg synes det er fint at noen ting blir så kjære at man ikke har hjerte til å kvitte seg med det, selv etter at det har blitt gammelt og slitt. :o)
Jeg har en gammel Amerika koffert som er tung som bly..Oppi den ligger omtrent hele livet mitt i små fragmenter. Bilder, en genser, brev og lapper, noen plysjdyr, flere små skoesker med ting som betyr noe bare for meg.
Og jeg elsker den!
et deilig-koselig-varmende innlegg :)
Slitte engler må muligens sendes til englenes evige jaktmarker, men du kan jo alltids klippe ut en stykke før du kaster det, og ramme inn?
sokken: En skattkiste! :oD
lindis: Jeg har foreløbig tenkt til å klippe ut tre og plassere dem i hver sin lille ramme. Så kan jeg ha et lite englehjørne. :o)
Legg inn en kommentar