23. mar. 2009

Ett fullkomligt kaos

Han har hvit skjorte, bukseseler og sixpence.
Han veksler uanstrengt mellom gitar og piano, han sier morsomme ting mellom sangene og er i det helt tatt veldig sjarmerende.
Bo Kaspers er et band jeg har hatt sansen for lenge, og jeg ser derfor ikke noe som helst galt i å bli litt betatt av vokalisten der jeg står og nipper fra glasset mitt under galleriet på Sentrum Scene.
Men det begrenser seg jo ikke til Bo Kaspers eller band jeg er kjempefan av.

Så langt derifra.
Jeg har en tendens til å bli smågroupie ovenfor alle som står på en scene, eller gjør noe av nevneverdig betydydning i nærheten av den.

Så lenge de gjør det bra, vel og merke.
Kanskje er det en greie med at jeg blir tiltrukket av de som er selvsikre nok til å tåle fokuset, publikumet og presset ved å fremføre.
Det at de er i fokus og gjør noe foran andre.

For et par uker siden fant jeg igjen dagboken min fra niende klasse.
Jeg var lenge i tvil om hvorvidt jeg skulle tørre å lese den, men etter en ukes vurdering, skred jeg til verket, og satte i gang på det som skulle vise seg å bli noe av det pinligste jeg har foretatt meg i voksen alder.
Jeg er en av disse som blir utrolig lett flau av ting, og som ikke greier å se på Jakten på kjærligheten, Idol eller første epiosden av Ungkaren uten å ha pute foran øynene.
Dagboken fra niende skulle imidlertid vise seg å gå disse en høy gang, og jeg har sjelden vært så flau som da jeg leste om mine første forelskelser.

Og det var ut i fra denne dagboken jeg fant ut at mine groupietendenser begynte tidlig.

12.oktober

"Kort sagt synes jeg PM er en barnslig, femi, teit og kjedelig dust! Han sa han skulle ringe meg i dag så vi kunne finne på noe. Men da klokka ble to og jeg ikke hadde hørt noe, ringte jeg ham og han var hos Stian!!! Jævla dust! Dette er ikke noen overreaksjon, jeg har lenge visst at jeg ikke har vært forelsket i ham. Prøvd å overbevise meg selv om at jeg var det, men det nytter jo ikke i lengden. Det er krystallklart at det må bli slutt! Jeg har skrevet en liste over gode og dårlige sider ved ham. Jeg fikk en positiv og tolv dårlige. Dette går jo ikke!"

To dager senere

"I går var jeg på konsert med korpset til PM, de spilte sammen med Kari Gjærum. Jeg satt i frikirken og ventet på å se ham da, og som kom hele korpset gående inn i salen. Han hadde på seg hvit skjorte, blå bukse og vest og rødt slips, han var bare så stilig, og jeg ble bare så utrolig stolt av ham! Han satt der på scenen og spilte nydelig korpsmusikk, og det slo meg hvor glad jeg er i ham, og hvor fantastisk han egentlig er. Jeg skulle ønske jeg var klarinetten hans, hehehehehehe!!!
I pausen satt vi sammen og spiste boller og drakk Urge, og jeg bare smilte hele tiden. Og da han kysset meg, håpet jeg at alle i hele frikirken så det, så de skulle vite at jeg var kjæresten hans. Etterpå dro vi hjem til ham og hadde det kjempefint, jeg er så glad for at han er min!!! Nå har vi vært sammen i 2 måneder og to dager, herlige, flinke PM!"

Jeg innser nå at jeg aldri, aldri, aldri mer kan dømme noen ut fra deres eventuelle snåle forelskelser.
En som blir mo i knærne av en femi korpsmusiker (med tolv dårlige egenskaper), har mistet all rett til å uttale seg om noe som har med kjærlighet å gjøre.

Gjør som dere vil, jeg godtar alt.

13 kommentarer:

suziluz sa...

Hahaha... jag brukar kalla mig en "talent slut". Låter som att vi är flera. Välkommen i gänget...

Sorgenfri sa...

Jo takk... ;o)

~SerendipityCat~ sa...

Det minner meg om en del gamle forelskelser ja! Har nok hatt en del lignende dagboksnotater, om enn ikke med korpsmusikere... hmm... :-D

mirakel sa...

Hehehehehe! Jeg kjenner meg absolutt igjen (husker jeg ble betatt av han ene fyren som spilte merkelig instrument nedenfor scenen på Unni Wilhelmsen-konserten vi var på for lenge siden)..

Ah.. ord blir overflødige. Du skriver fantastisk, og du får meg til å le. Du er best. :D

anemarthe sa...

Hahaha, fantastisk!
Som musiker må jeg smile og fryde meg litt over det du skriver. Håper gutter har det sånn for jenter som spiller også! :)

Sorgenfri sa...

katte: Og det skal du kanskje være glad for! (Det med korpsmusikere, altså...) ;o)
Ellers har vi nok alle noen ungdomsforelskelser som ikke tåler dagens lys!

mirakel: Ja, selvsagt blir vi betatt av sånne. Talentfull var han også. Jeg mener å huske at du også ble betatt av han gutten som spilte rullestolbruker i et stykke vi så med klassen i samme lokaler som Unni spilte...? :o)
Det er godt å ikke være alene!

anemarthe: Jeg skulle vel tro det er noe av den samme fascinasjonen der...? :o)
Selv er jeg samboer med en hobbymusiker, og når vi er på konsert sammen, blir han som regel stående å beundre diverse utstyr som brukes. (Gitarer, forsterkere, høytalere osv).
Jeg er vel mer opptatt av de som bruker det. :o)

C sa...

Da jeg begynte å lese denne posten tenkte jeg "Å, for en god idè å lese gamle dagbøker!". Etter å ha lest ferdig tror jeg at jeg venter en stund. Jeg blir pinlig berørt bare ved _tanken_ på hva jeg måtte finne :)

C sa...

Og... du skulle ønske du var klarinetten hans? :D

Sorgenfri sa...

c: Den er et minefelt. Du kan risikere å bli slått ut av skammen.
Og angående klarinetten.... sukk.... Hva kan jeg si, bortsett fra at jeg gremmes...? :o}

Fru Storlien sa...

Klarinetten, jajo...Du skriver så godt at jeg ble fristet til å se gjennom egne dagbøker og ble brått og brutalt minnet på en trekkspillende kjekkas jeg egentlig hadde fortrengt.

Sorgenfri sa...

fru storlien: Se her kommer det frem!
Jeg synes nesten jeg er litt unnskyldt for det med klarinetten nå som det kommer lignende/verre eksmempler, hehe!
Takk for støtten! :o)

Frau L sa...

jeg var dødsforelska i basisten i bedehusbandet da jeg var tretten. deretter var jeg forelska i vokalisten.

i voksen alder må jeg nesten nevne Thomas Dybdahl. og Pål Angelskåre!

herligland, det kiler jo i magen av bare tanken! ;p

Espen sa...

Dette var virkelig bra, "femi korpsdude med 12 negative egenskaper, og som du skulle ønske du var klarinetten til", gjorde dagen min :-D