Mannen: Næmen, er'e du som er ute og går'æ?
Ida: Ja, hei...
Mannen: Ja, du er ute og handler du også?
Ida: Ja, det trengs innimellom det, veit du.
Mannen: Ja, mat må’n ha!
Ida: Ja, haha, det kan være greit!
Mannen: Ja, uten mat og drikke duger helten ikke, er’e ikke det dem sier, hehe?
Ida: Jo, det er sant også det, hahaha!
Mannen: Hahaha!
Ida: Haha…
Mannen: Jada… sånn er’e…
Ida: Ja…
Pinlig taushet.
Mannen: Ja, det går bra med deg, vel?
Ida: Jada, det gjør da det. Med deg også, vel?
Mannen: Ja, jøssda, går så bra så!
Ida: Det er bra!
Mannen: Jada, jada. Skakke klage når en har’e bra!
Ida: Nei, haha, da er jo alt som det skal være da!
Mannen: Ja, ikke sant? Jada, du sier noe!
Ida: Ja, hehe…
Pinlig taushet.
Mannen: Jada jada…
Ida. *smile*
Mannen: Ja, du får hilse hjem, da!
Ida: Ja, du også! Ha det bra!
Mannen: Ha det bra, ja! Eller... "Ha det på badet!" Hahahaha!
Ida: Hahaha!
*gremmes*
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Hehehee... Huff, pinlig taushet er det verste jeg vet.. :D
Klem, aphelia
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var frekk nok til å unngå å havne i slike påtvungene høflighetssamtaler. Folkeskikk har sine baksider når det gjelder oprettholdelsen av stolthet.
hehe, og på små plasser i østfold, som jeg også er fra, blir det fort hørt om man ikke tar seg tid til slike høflighets samtaler ;)
Jepp, det hender jeg savner å bo i en stor by, nettopp for å slippe slikt. ;o)
AU! gjorde vondt bare å lese det der hoff hoff!
Og du som bare elsker å småprate.. :)
Jeg takler ikke pinlig taushet! Da er det faktisk bedre å enten begynne å skravle masse (som jeg alltid velger) eller å bare gå. :p
Ullsokk: Ja, det er ubehagelig å gjennoppleve også.
Monica: Og det er en egenskap jeg beundrer deg for! Å kunne finne på noe å si i slike situasjoner, mener jeg.
Jeg ser bare etter hull jeg kan grave meg ned i.
Legg aldri ut på tur uten et kumlokk du kan smette under.
Godt råd. ;o)
Legg inn en kommentar