1. juni 2009

Da jeg traff en blotter

Jeg kan tenke meg at vi var rundt ti år den dagen det skjedde.
Vi var i skogen ved et vann, og hadde ingen planer utover det å faktisk være nettopp der.
Vi gikk rundt vannet, kastet stein og pinner uti, vasset litt, satt på fjellet og pratet og klatret i trærne.
Bortsett fra oss og den unge mannen i joggedress, var det ingen andre i nærheten.
Han var også ute og gikk tur, noen ganger på samme side av vannet som oss, noen ganger på motsatt side.
En helt vanlig turgåer, som vi ikke skjenket mange tanker utover det å faktisk konstatere at han var der.

Vi hadde gått utenfor stien ganske lenge, da vi begynte å tenke på hjemturen. Vi gikk mot turløypa mens vi lo og pratet, og plutselig var han der.
Midt på stien der vi kom utpå den, lå han. Vi hadde ingen mulighet til å unngå å se ham, og det var vel forsåvidt hensikten hans også.
Buksene hans var dratt ned rundt anklene hans, og der lå han rett og slett og onanerte.
I Guds frie natur, en søndags formiddag.
Som om det var en like naturlig helgeaktivitet som å spise vafler på skihytta.
Etter at vi forgjeves sjekket hjernen for referanser til hvordan man handlet i en slik situasjon, endte vi opp med å tråkke over ham, få et synkront fniseanfall, som ganske raskt gikk over til frykt for at han skulle komme etter oss.
Vi begynte å løpe, og stoppet ikke før vi kom til en fotballbane med masse folk.
Vi var trygge.

I etterkant opplevde vi verken sinne eller redsel. Bare vantro og undring over denne mannen som fant det for godt å nappe løken i vårt nærvær.

Men vi ønsket at vi hadde sagt noe til ham.
Noe som vippet ham av pinnen, en punchline som hadde redusert ereksjonen hans til en skjelvende puddingklump.
Den dag i dag har jeg fortsatt ikke kommet på noen replikk som ville hatt denne effekten.
Og ettersom jeg i dag veit at de fleste blottere sliter mentalt under sin last, veit jeg ikke om jeg ville sagt noe som såret eller latterligjorde ham.
De trenger kanskje mest av alt hjelp.

Men tanken på at han kanskje fortsatte med sine handlinger og skremte jenter i lokalmiljøet, trigger et ønske om å kommentere atferden.
Men hva sier man?

Hva slags replikk ville vært effektiv i møte med en blotter?