Scene I
Sorgenfris kontor. Sorgenfri sitter lett opprørt ved pulten sin. Hun kler av seg skjerf og lue mens hun prater i telefonen. Håret blir bustete etter luen, og understreker det kaotiske både i situasjonen og i Sorgenfris hode.
- Ja, det er hos politiet.
"Hei, det er Sorgenfri som ringer."
- Hei.
"Hei. Ehm... jeg har kjørt på en katt, jeg....
- Javel?
"Ja."
- Og...?
"Eh, ja, jeg lurte vel bare på om det er noe sted jeg skal gi beskjed om sånt....?"
- Njaa... egentlig ikke. Det er vel ikke akkurat vårt område.
"Ikke det, nei. Nei. Nei, jeg skjønner jo at..."
- Er den død da?
"Ja, nå skal du høre, det veit jeg faktisk ikke..."
- Du vet ikke om den er død...?
"Nei, for jeg..."
- Du ringer for å fortelle at det kanskje er en katt som er død...?
"Heh, ja... Dette var en mye bedre ide i hodet mitt enn i virkeligheten, merker jeg..."
- Men så du ikke etter da?
"Jo, men jeg fant den ikke igjen.Men smellet var såpass hardt at parklyset mitt knuste."
- Ja, haha, døde den ikke da, så gjør den det i alle fall snart!
"................"
- Vi har vel strengt tatt andre ting å gjøre, så hvis ikke det var noe mer....
"Nei, jeg tenkte bare jeg skulle si ifra..... om det var vanlig liksom...."
- Nei, egentlig ikke...
"Ok, da veit jeg i all..."
- Hei.
"Eh... hadet..."
Scene II
Finner sted bare sekunder senere. Fortsatt på Sorgenfris kontor. Sorgenfri virker mere besluttsom i sine handlinger.
- Ja, lokalavisa værsego, du er kommi te' "På trå'n"?
"Hei, det er Sorgenfri!"
- Hei hei.
"Jo, atte jeg har kjørt på en katt..."
- Ha! Du æv? Du er'en tredde i da' som har ringt inn om e' påkjørt katte!
"Å....?"
- Jaja, fort gjort det, se! Mange av døm, vet du, og kjappe er'em æv! Er'n dævv eller?
"Nei, jeg veit ikke.... Jeg fant den ikke igjen..."
- Ska nok litt tell for at'n har klart seg, serru. Triste greier, det der, og kjappe er'em au, vettu!
"Ja, du sa...."
- Men hvis du'kke vet om'en er dævv eller ikke, så trur j'ække jæ setter inn no' i avvisa på det, asså...
"Nei, jeg tenkte bare jeg kunne legge igjen nummeret mitt, i tilfelle noen skulle savne en grå katt i det området?"
- Ja, det tenkte jeg æv! Grå, sier'u?
"Grå ja."
- Og det her skjedde hvor?
"Ved Uoversikteligstrekningen utenfor Ødeveiene."
- .... ød...e....vei.....ene.... da har jeg nottert det, Sorgenfri! Du får ha en fin da vidre!
"Jo, takk i lige måde."
- Hei.
Scene III
Utspilles ved ankomst til det Sorgenfri hjem. Sorgenfri starter en følelsesladet monolog i gangen.
"Jeg har kjørt på en katt! Hører du!? Jeg har kjørt på en katt, det smalt noe jævlig! Parklyset datt av og ble hengende slepende under bilen, jeg skar meg i hendene når jeg forsøkte å få det på plass, og blødde noe jævlig, men tror du noen gadd å stoppe for å spørre om jeg trengte hjelp, nei, det ville vel være for mye å forlange! Stressa følelseskalde mennesker som bare tenker på seg selv alle sammen! Jeg ble helt skjelven, skal jeg si deg! Plutselig stod den midt i veien, og så frøys den bare til da den plutselig så bilen, jeg hadde ikke sjans til å bremse og så bare PÆNG!
Da jeg var ti forsvant katten min, det var faktisk på bursdagen min, for å gjøre det ekstra ille, jeg syklet rundt i regnet med et bilde av Mons inne i en gjennomsiktig plastpose og ringte på alle dører og spurte om noen hadde sett ham, jeg gråt og ba dem se ekstra godt på bildet, noen eldre damer syntes så synd på meg at de dro meg inn og stappet i meg kaker og sjokolade, men det hjalp ikke, for Mons var borte, og jeg klarte ikke sove om kvelden, for jeg savnet ham sånn, og da jeg til slutt fikk vite at han var påkjørt, drept, død, stiv kald og begravet i naboens søplebøtte, raste hele min verden sammen, jeg hadde lyst til å dø selv, og tenk i natt er det kanskje en liten gutt som ikke får sove fordi Gråpus ikke ligger i sengen hans!
Lille Per vandrer hvileløst omkring i skogene med store tårer rennende nedover kinnene, mens han roper på pus og ikke kan forstå hvorfor pus har reist fra ham. Han leter og leter uten resultat, eller kanskje med et grufullt resultat, å herregud tenk om Per finner Gråpus med knekt rygg og flatt hode i skogkanten?!
Han kommer til å bli merket for livet, og det er min skyld, hører du, min skyld!
Jeg er grunnen til at han ikke sover i natt, jeg er Pers første møte med menneskers grusomheter, jeg er årsaken til at han stenger seg inne på rommet sitt i morgen for at ingen skal høre at han gråter, jeg er et grusomt menneske, jeg er jeg er dødens sendebud i Mondeo, jeg er en kattermorder!"
Samboer: Du ødela parklyset...?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
16 kommentarer:
Stakkars pusekatten og stakkars Per :/
Og stakkars deg, det er ikke lett å være dyreelsker når sånn skjer.
Nei, det hjelper lite å høre at slikt skjer hele tiden, når man selv har vokst opp med dyr i huset.
*snufs*
Tilgi meg at jeg ler saa brutalt, men den siste linja var hysterisk bra!
Naar det er sagt: det maa ha vaert en forferdelig opplevelse. Men hvis noen savner katta vil du nok hoere om det eller se et oppslag et sted eller noe saant. Og da kan du melde deg til dem som savner den, kan du ikke? Jeg haaper du finner ut av det og at det ikke plager deg for lenge. Og at du ikke faar mareritt om natta.
sorry Sorgenfri, men den siste setningen fikk meg til å le...! haha, unnskyld altså, men det ble så absurd midt oppi alt det tragiske.
Kan ikke du henge opp en form for annonse rundt omkring i det aktuelle området, og fortelle hva som har skjedd, og at du kanskje vil kjøpe en ny katt til den som eide den?
Unnskyld Sorgenfri, du ødela hele tragedien med den siste setningen din.
Klem til deg
Samboer bør lære seg å komme med riktige kommentarer. Fysj!
Forøvrig har jeg brukt mangfoldige timer av livet mitt på å lete etter katter - mine og andres. Har brukt omtrent like lang tid på lete etter eier til - død eller levende - funnet katt. Jeg har heldigvis ikke kjørt i hjel noen ennå. Stakkars deg!! Dette er prisen vi betaler for å komme oss fort fra et sted til et annet. Er d et verdt det?
Må si meg enig med Alter ego her, en fantastisk bra siste linje...
Ellers er det jo trist, det verste er kanskje det at den ikke døde med en gang, men at den ligger skadet ett sted.
Vel vel, håper det ordner seg til slutt, morsomt er det iallefall ikke for noen... selv om jeg antagligvis hadde sagt det samme som samboer :)
Det finnes altfor mange følelskalde mennesker der ute.
En katt er ikke bare en katt.
Uhell skjer og jeg skjønner veldig godt følelsen du sitter med. Husk bare at du ikke var ond med vilje.
Klem fra en annen som har vandret flere mil med kattebilder og tårevått fjes. Også i voksen alder.
Ps. Sett opp en lapp eller to på nærmeste butikk eller sånn, i nærheten av ødeveien..
alter ego og liljefot: Jeg følger med i lokalavisa, men foreløbig har det ikke vært noen som har savnet en katt om matcher den som knerta parklyset mitt. :o(
Det åpner jo forsåvidt opp for et lite håp om at det på en mirakuløs måte kan ha gått bra...?
*sette opp store, store øyne*
sugarpie: Samboer er Mann og Praktikter med store forbokstaver.
Da kommer det ofte slike kommentarer!
Du har et godt hjerte som leter etter katter og deres eiere, det skulle vært flere som deg!
ivar: Det er den tanken som har plaget meg mest! Og teorien om at Menn tenker annerledes om slike situasjoner ble akkurat litt bekreftet...? Hehe!
*krype opp i fanget til Sokken for trøst og snille ord*
Snill og omtenksom er du i alle fall!
Det kan jo være den spretter rundt som før. Parklys tåler sikkert ikke så mye.. :-)
Tragisk for lille Per og for deg. Du skriver så innmari lett at jeg lever meg inn i opplevelsen. Og så punkterer du hele greia på en lattervekkende måte. Sitter her og humrer fortsatt, jeg.
ulme: Takk! *klamre seg til de ordene*
ståle: Mannfolk, veit du! :oP
*gjør plass*
:o)
Problemet er at det er vei-eier som skal ta seg av slike henvendlser. Altså alt fra Mesta til kommunen. Kommunene har i mange tilfeller satt dette bort enten til viltnemda eller til f.eks Falch. Uansett plikter politi og viltnemd å ta slike henvendelser på alvor og om nødvendig sørge for dyrlege(presisert i et rundskriv for noen år siden - som jeg ikke finner igjen). Dette er hjemlet i dyrevernloven - ingen skal la et dyr lide unødig. Og når dyret blir tatt hånd om av riktige instanser er det større sjanse for at ev. ID blir registrert. For eieren av katten er det godt å vite hva som har skjedd uansett utfall.
Ellers - godt og absurd skrevet.
Så dette kan jeg slå i bordet med hvis jeg skulle komme til å måtte ringe politiet med samme budskap senere? *banke i bordet*
I teorien, ja. Det er den samme teorien som sier at vi har "likhet for loven" i Norge. Så det vil fremdeles komme an på den du treffer. Dog... det pleier å hjelpe til i en overbevisningssituasjon at man har noen fakta i bakhånd. ;)
Jeg satte meg inn i problemstillingen da vår katt "kom bort" og jeg måtte finne ut hvem jeg skulle kontakte for å høre om noen hadde funnet et lik på veiene i nærheten av huset... :(
*me2 banker i bordet*
Det smgj sier kan bekreftes, her er de aktuelle paragrafene:
Vegtrafikkloven §12: Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til.
Lov om dyrevern §6: Råkar nokon på eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det så langt råd er. Let det seg ikkje gjera [...] skal han snarast råd er seia frå til dyret sin eigar eller innehavar eller til næraste politi.
http://www.lovdata.no/
Legg inn en kommentar